Det sokratiske idealet

En viktig inspirasjonskilde for filosofisk praksis er filosofen Sokrates (470-399 f.Kr.). Som filosof er Sokrates kritisk til dem som hevder å besitte viten.

I stedet vektlegger han verdien av å søke ny viten og av å gjøre etablerte sannheter til gjenstand for refleksjon.

Platon (427-347 f.Kr.) tegner et bilde av samtalene Sokrates deltok i. Her bidrar Sokrates først og fremst gjennom å stille spørsmål som stimulerer samtalepartnerne til å tenke selv.

Tema for samtalene er typisk en konkret utfordring som noen står overfor. Målet for samtalen er å finne ut hvordan denne kan møtes på en best mulig måte. I dette arbeidet legges det stor vekt på å bruke deltakernes erfaringer og bevisstgjøre dem om det de allerede vet eller kan.

Våre sokratiske idealer innebærer at du hos en filosofisk praktiker ikke blir møtt med ferdige analyser eller påtvunget bestemte perspektiver og teorier. I stedet inviteres du til en refleksjon der undring, nyorientering og egne valg er viktige faktorer.