Filosofer har til tider stilt seg til disposisjon som samtalepartnere for mennesker som har søkt filosofien for å få hjelp med ulike livsproblemer. I antikken var filosofene sin tids terapeuter, for å hjelpe mennesker med å få bukt med sjelelige kvaler og oppnå sinnsro.

 

Det gjaldt særlig stoisismen, en opprinnelig gresk filosofisk retning som ble den dominerende i Romerriket, og som senere filosofer har bygd videre på. Også eksistensialismen, som oppsto på 1800-tallet og som fikk sin glanstid midt på 1900-tallet, har gitt vesentlige bidrag til filosofisk praksis.

​

I sin moderne form ble filosofisk praksis grunnlagt av den tyske filosofen Gerd B. Achenbach. Han startet i 1981 en filosofiske praksis i Bergisch Gladbach, nær Køln, ved å invitere vanlige mennesker til å komme og samtale om personlige og allmennmenneskelige spørsmål og utfordringer.

I 1982 stiftet han det første internasjonale selskapet for filosofisk praksis, Internationale Gesellschaft für Philosophische Praxis.

​

Tiltaket tok form av en bevegelse, som spredte seg til Nederland, Belgia, England, Skandinavia og USA. I dag finnes det filosofer som bedriver filosofisk praksis over hele verden, og det arrangeres internasjonale kongresser for filosofisk praksis.

​

I Norge var filoosofen Anders Lindseth i Tromsø den første som begynte med filosofisk praksis. Han startet sin virksomhet i 1990 etter å ha hatt et samarbeid med Gerd Achenbach, som også ble hans mentor.

​

I 1997 begynte en gruppe på åtte filosofer ledet av Henning Herrestad en studiegruppe i filosofisk praksis i Oslo. Etter to års skolering og øvelse, med bistand fra Anders Lindseth og andre ressurspersoner, gikk gruppen ut offentlig med sitt tilbud. Gruppen tok også initiativ til å starte Norsk Selskap for Filosofisk Praksis i 1998.

 

Selskapet opprettet i 1999 en egen utdanning i filosofisk praksis. Siden den tid har over 100 personer fått diplom som godkjent filosofisk praktiker. Det er i dag om lag 80 aktive medlemmer i NSFP.